Utenfor anlegget til Sysav i Malmø Kitty Selj Sysav og SIPTex

Bioøkonomielevene har vært på studiebesøk til Sysav i Sverige, som er et avfall-til-energi-anlegg i Malmö i Sverige De behandler avfall fra den sørlige provinsen Skåne. Elever og lærere tok toget fra Jaren til Malmø med stopp i både Oslo og Gøteborg, et behagelig og miljøvennlig fremkomstmiddel, men det tok litt tid!

Avtale med miljøpedagog

Skolen hadde avtale med miljøpedagog Rustan Nilsson ved avdelingen som heter SIPTex, (Swedish Innovation Platform for Textile Sorting) og tema var avfallshåndtering med spesielt fokus på resirkulering av tekstiler. På Sysav forbrenner de 4,5 tonn avfall i timen, dette gir energi tilbake til befolkningen og dekker 70% av varmtvannet til befolkningen i Malmø, en by på 325 000 innbyggere. Elevene fikk en innføring i avfallsbehandlingen som foregår på Sysav. De fokuserte på gjenbruk og gjenvinning av så mye avfall som mulig og Rustan viste figuren om avfallstrappen. Avfallstrappen

Avfallstrappen

På 70-tallet, gravde man ned søppelet. Dvs. deponering, som er på det laveste trinnet og gir mest påvirkning på klima og miljø. Neste trinn er litt bedre - energigjenvinning. I stedet for å for eksempel å grave ned papir, som senere kan bli til metangass, er det bedre å brenne det og ta vare på energien. Men neste steg som er materialgjenvinning gir mindre energibruk til å produsere nytt papir fra fibrene som allerede er i papiret. Neste steg er gjenbruk av eksisterende papir der man for eksempel kan bruke eksisterende papir på begge sider. Siste trinn i trappen er forebyggende og en spør seg: Må jeg bruke papiret? Må jeg skrive ut? I dette siste trinnet tok han eksempel med plastsugerør. I Norge, og Sverige har de gått fra plastsugerør til papirsugerør, en stor forbedring. I motsetning så bruker USA 320 millioner plastsugerør hver dag, og de har ingen annen strategi enn deponering, dvs. at alle disse sugerør graves ned.

Verdivalg

En kompakt pall med 314 kg klær av polyester Kitty Selj Rustan påpekte at det er på det høyeste trinnet vi må gjøre tiltak og det er der vi har mest å hente. Vi må bli flinkere til å stille oss spørsmålet MÅ jeg for eksempel ha ny mobil og nye klær eller kan jeg klare meg lenger med det jeg har? Forbruket må ned! På 50-tallet i Sverige laget hver innbygger ca.35 kg med avfall per år, i dag lager hver person ca. 500 kg. Trenden er akkurat den samme i Norge.

Omvisninger

I omvisningen rundt på anlegget fortalte Rustan at de ved hjelp av teknologi har lite utslipp av gasser, annet enn CO₂. For å minimere også dette utslippet skal de om kort tid starte et prosjekt der de skal fange opp den CO₂ som kommer ut etter forbrenning. Til slutt fikk vi en omvisning på Siptex som er et anlegg for sortering av klær. Dette er det første av sitt slag i verden, der de kan skille ulike typer klær maskinelt.

Spektroskopi

Ved hjelp av infrarød og visuell spektroskopi (NIR/VIS) teknikk, sorterer SIPTex tekstilavfall etter fibertype og farge. Trykkluft blåser tekstilen i riktig beholder som så selges videre til kunder for videreforedling til nye produkter, som for eksempel bomullsfiber til nye tekstiler. Rustan understreket hvor viktig det er at vi får en ordning for det enorme omfanget av klær som kastes. Dette har et CO₂ utslipp som er mer enn flytrafikken. Derfor må flere land innføre dette systemet og ikke minst må forbruket av klær ned.

Flere bilder fra turen kan du se ved å klikke her

Bør innføres i Norge også

Dette er noe vi må jobbe for i Norge, og vi tar med oss erfaringene fra Sysav/SIPTex tilbake hjem og skal jobbe videre med innovasjon i avfallhåndteringen.

Stopp i Gøteborg

På vår vei hjem stoppet vi i Gøteborg for å få med oss Universum, et vitensenter på Liseberg, der vi fikk en innføring i hvordan data kan brukes til visualisering av hvordan framtiden vil bli.

Spennende dager

Elever og lærere har hatt et par spennende dager i Sverige med avfallshåndtering, resirkulering, klima og bærekraft på agendaen. Et dypdykk i sentrale temaer innenfor bioøkonomi. En varm takk til miljøpedagog Rustan Nilsson og SIPTex for at vi fikk komme på besøk!